Skip Navigation LinksLegemidler til barn > Nyheter > "Hemmelige medisiner" til barn

"Hemmelige medisiner" til barn

Det er et faktum at mange legemidler som norske barn har behov for mangler markedsføringstillatelse i Norge (uregistrerte legemidler), eller at de må brukes utenfor de rammene som har blitt satt av den norske markedsføringstillatelsen (off-label bruk). Dette skaper en rekke utfordringer, hvorav noen er vanskelig å løse mens andre er lettere å løse. Som tidligere påpekt utløser slik «uregulert bruk» blant annet et spesielt informasjonsbehov, ettersom de vanlige informasjonskanalene ikke kan benyttes. Indikasjoner, kontraindikasjoner, effekter, bivirkninger, dosering, infusjonshastighet, utblandinger, blandbarhet, utfellinger og interaksjoner beskrives i veiledere med en uklar offisiell status. I denne sammenhengen er det høyst relevant å minne om Are Brean sin lederartikkel i Tidsskriftet Den Norske Legeforening: «Et kaos; hvem skal ta grep om den medisinske kunnskapen?». Internett er fullt av informasjon som dels spriker, dels er misvisende, forvirrende eller direkte feil. Et plaster på såret har vært et nasjonalt abonnement på British National Formulary for Children (BNF-C). BNF-C har vært en samlende og trygg «bauta» i dette uoversiktlige landskapet som er fullt av potensielt livsfarlige snubletråder. Når leger tyr til Felleskatalogen, tyr barneleger til BNF-C. Dette oppslagsverket burde vært en selvsagt del av verktøyene som Helsebiblioteket gjør allment tilgjengelig. Slik har det imidlertid ikke vært de siste årene, og derfor har «Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn» (Nettverket) betalt siden 2013. De siste årene har bruken økt, og BNF-C har blitt en slags utvidet «Barnas Felleskatalog» som leger og annet helsepersonell med ansvar for barn i Norge har samlet seg om. Nå har prisen blitt så høy at Nettverket ikke kan bære kostnadene lenger.

Gjennom 2016 har Nettverket i de fora hvor vi har tilgang forsøkt å vinne gehør for at barn trenger god og kvalitetssikret legemiddelinformasjon, senest i en kronikk i NRK Ytring. Så langt har dette arbeidet vært mislykket. Etter nyttår må Nettverket derfor stenge tilgangen til BNF-C; vi har rett og slett ikke penger. Regjeringens Legemiddelmelding av 2015 flagger BNF-C som et nyttig oppslagsverk. Utvikling av et norsk alternativ til BNF-C har vært diskutert i faglige fora som en meget god idé, men dette er foreløpig på et tidlig ide-stadium. I denne sammenhengen er det relevant å nevne at «nasjonale faglige retningslinjer» knapt finnes for barn. Dette ble nylig aktualisert gjennom regjeringens kampanje mot antibiotikaresistens: «Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus» stopper ved 12 års alder.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie ble nylig konfrontert med deler av dette sakskomplekset i «Stortingets Spørretime». Han henviste til en serie statlige utvalg og organer. Siden da har det vært stille. Nå har saken vært tema i Helse- og omsorgskomitéen på Stortinget, som kom med følgende innstilling til regjeringen:

"Komiteen viser til innspill fra Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn. Nasjonalt omforente behandlingsalgoritmer for barn anbefaler av ulike årsaker et betydelig antall legemidler og bruksmåter som ikke har gjennomgått ordinære norske prosesser for godkjenning. Det er utfordrende å beskrive slik bruk av legemidler på en fyllestgjørende måte innenfor rammene av en nasjonal legemiddelkatalog. Videre finnes kun et fåtall offisielle nasjonale behandlingsveieledere for barn. Derfor er tilgang til kvalitetssikret internasjonal litteratur av svært stor betydning. For å sikre allmenn adgang til kvalitetssikret og relevant litteratur har Nettverket i noen år betalt et nasjonalt abonnement på databasen British National Formulary for Children (BNF). Dette oppslagsverket har vært åpent og kostnadsfritt tilgjengelig fra alle norske IP-adresser gjennom nettverkets hjemmesider og hos Helsebiblioteket. Nettverket har dessuten foreslått BNF brukt som pediatrisk oppslagsverk i en fremtidig norsk elektronisk forskrivningsstøtte.

Komiteen er kjent med at eier av BNF i november 2015 varslet en substansiell prisøkning. Nytt prisleie for et åpent nasjonalt abonnement var ca. 3–4 mill. kroner, opptrappende over tre år, tilsvarende nesten en ti-dobling fra tidligere. Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler melder at de ikke har økonomi til å håndtere et slikt kostnadsnivå. Som en overgangsordning har de fremforhandlet en avtale som sikrer tilgang begrenset til helseforetak med barneavdeling. Til tross for en slik begrensing, blir dette likevel en dyr ordning som nettverket ikke kan videreføre utover 2016 uten ekstra tilførsel av midler.

Komiteen mener det er vesentlig å ivareta behovet for en enhetlig informasjon om alle typer medisiner som benyttes til behandling av barn, også for slike som ikke er lisensiert for bruk i Norge. Slik informasjon må være åpent tilgjengelig for alle med behov, uavhengig av yrkesgruppe, arbeidssituasjon, inntektsgrunnlag og bosted. Komiteen vil understreke at det haster med å finne en annen og mer bærekraftig ordning fra og med 2017. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen sikre en løsning som bidrar til at norsk helsetjeneste får en allmenn og nasjonal tilgang til solid, trygg og kvalitetssikret informasjon om alle legemidler som er i rutinemessig bruk til barn.»

Nå er vi spent på fortsettelsen.